Øyvind Bjorvatn gir oss et lite innblikk i skolens historie før Holt, Tvedestrand og Åmli ble slått sammen til dagens Tvedestrand videregående skole. Skolen har ca 500 elever og 120 ansatte.
Tvedestrand videregående skole
Tvedestrand videregående skole har to hovedrøtter. Ei rot går tilbake til middelskolen i Tvedestrand, og ei til landbruksskolen på Holt. Tvedestrand Middelskole kom i gang på Østerkleiv i ladestedet Tvedestrand i 1880, og Holt Landbruksskole på Holt i 1907. Landbruksskolen blei etablert på prestegårdens tidligere eiendom som var innkjøpt av Nedenes amt (Aust-Agder fylke).
Middelskolen, realskolen og gymnaset
Middelskolen var, som navnet sier, en skole mellom barneskolen og den høyere skolen (gymnaset). Middelskolen gikk seinere over i realskolen, og først under 2. verdenskrig fikk Tvedestrand den ”fulle” lærde skole, gymnaset. Eksamen fra gymnaset (examen artium) åpna blant annet for universitetsstudier. Etter at 9-årig ungdomsskole var blitt innført, fikk gymnaset etter hvert betegnelsen videregående skole (vgs.).
Det var ingen selvfølge at Tvedestrand skulle få middelskole så tidlig som i 1880. Men det lille ladestedet, som var Norges tettest befolkede tettsted, var inne i en blomstringsperiode, ikke minst som sjøfartsby. Og byens fedre, med ordfører Fritz Smith i spissen, så betydningen av høyere utdanning. De ville til og med at jentene skulle likestilles med guttene, men da sa Stortinget nei. Først seks år seinere fikk kvinnelige elever fullverdig status. Samtidig flytta skolen fra leide lokaler på Østerkleiv til eget skolebygg på Vesterkleiv. Begge bygningene står fortsatt, men blir ikke lenger brukt til skoleformål.
Etter 2. verdenskrig blei det etter hvert så trangt at realskolen og gymnaset måtte leie en rekke lokaler på byen. Da ungdomsskolen blei innført fikk den eget ungdomsskolebygg på Lyngmyr. Realskolen gikk inn i ungdomsskolen og flytta til Lyngmyr, like nordøst for sentrum. Gymnaset holdt fortsatt til i den gamle middelskolebygningen. Men i 1972 sto den eldste delen av gymnasbygget ferdig, like ved ungdomsskolebygget og idrettsanlegget på Lyngmyr. Seinere kom også den store Lyngmyrhallen, som ga nye muligheter for kroppsøving og idrettsfag. Dermed kunne den gamle middelskolebygningen pensjoneres.
Gymnasdelen av den høyere skole fikk betegnelsen studieretning for allmenne fag. I tillegg til allmenne fag hadde skolen tilbud i økonomifag, sosial- og helsefag, handels- og kontorfag og byggfag. Ei tid var det også tilbud for fremmedspråklige elever. I sosial-/helse- og omsorgsfag var det både grunnkurs og videregående kurs. I toppåret 1993-94 hadde skolen 440 elever. Skolen hadde i åra 1991-95 fire parallellklasser i allmennfag. Økningen i elevtallet skyldtes store barnekull, god søkning og at mange elever fra Åmli og østre del av Arendal søkte til Tvedestrand. Skolen gikk i bresjen når det gjaldt dataopplæring og internasjonalisering, og det har vært god kontakt mellom skolen og næringslivet. Mange vil huske samarbeidet med den videregående skolen i Cescy Krumlov i Tsjekkia. Elever og lærere fra Tvedestrand har besøkt Tsjekkia, og fått gjenvisitt fra den tsjekkiske skolen.
Det har flere ganger vært på tale å flytte, eller legge ned den videregående skolen i Tvedestrand, men hver gang har elever og lærere vist stort engasjement og slått ring om skolen sin. Sammenslåinga av skolene i Holt og Tvedestrand har styrka posisjonen, og en rasjonalisering av den videregående skolen i østregionen, vil ikke kunne føre til nedlegging av Tvedestrand vgs.
Landbruksskolen
Den aller første landbruksskolen i vårt fylke (Nedenes amt) kom i gang alt i 1847 - på Nes Verk. Etter kort tid blei denne skolen flytta til Setesdal. Fra 1896 var det landbruksskole på Langtveit i Holt, i et bygg som nå står på Lunde (Fjellstova). Nåværende landbruksskole kom i gang i 1907, etter at fylket hadde overtatt mesteparten av den gamle prestegården. Skolebestyrer Martin Kringlebotten inviterte gutter over 18 år til et halvannet års teoretisk/praktisk kurs, der undervisningen var gratis, og der åtte elever fikk fritt opphold. De andre måtte betale fra 60 til 120 kroner per måned for kost og losji. 20 elever var med på det første kurset. Etter hvert fikk internatet plass til 36 elever på dobbeltrom, og dessuten til ti elever på fire rom på Goderstad. Skolen hadde matsal, men verken gymnastikksal eller bad.
Etter 1. verdenskrig (1914-18) kom det noen år med stor søkning til landbruksskolen. Langt fra alle ungdommene som søkte om plass, kom inn. Spørsmålet om nybygg meldte seg, men så kom det økonomiske tilbakeslaget. I 1923 sto likevel den staselige hovedbygningen ferdig – den som fortsatt er i bruk. Landbruksskolen kunne da tilby:
- Et halvannet års jordbrukskurs, med praksis på skolegården i sommertida.
- Et to vinters jordbrukskurs, med praksis på en veldrevet gård eller heime
- Et halvannet års pratisk/teoretisk hagebruks- og småbrukerkurs, med praksis på skolegården
Både tjueåra og trettiåra var økonomiske problemår, og etter at hovedbygningen sto ferdig, var det vanskelig å skaffe penger til store investeringer. Så kom 2. verdenskrig, og nye vansker meldte seg. Men den første jordbrukstraktoren blei innkjøpt. Motoren var på 28 hestekrefter, og den måtte startes på bensin, men kjøres på parafin på grunn av rasjoneringa. Med tanke på matauken blei plenen mellom bygningene pløyd opp til potetdyrking. Søkertallet var i 1944 oppe i 97. Etter lange drøftinger kom det første kombinerte skog/jordbrukskurset i gang i 1952, og året etter fikk skolen si eiga sag. På denne tid var det drøftinger om obligatorisk landbruksopplæring for folk som ville drive gård, men dette blei avvist.
På 1960-tallet brant det et blått lys for landbruksskolen på Holt. Søkertallet gikk ned til 20, medrekna lærlinger, og tidvis hadde skolen fleire lærere enn elever. Men nye tilbud blei lansert, og ”Den grønne bølgen” førte til at ”grønne” fag blei populære, ikke minst blant jenter. Med ungdomskurs, kombinert grunnkurs og studentkurs m.fl. kom skolen etter hvert over kneika. Den nye rektoren, Ole Nedrebø, viste initiativ, og ville samle all videregående utdanning på Holt. Slik gikk det ikke, men 1978 blir stående som et kronår i skolens historie. Da kom filialen i Åmli i gang. I 2000 var elevtallet oppe i 110, med 43 på grunnkurset. Fra 1. august 2004 var de videregående skolene i Holt og Tvedestrand slått sammen til én administrativ enhet.
Den videregående skolen i Åmli
Opplysningene om historien til den videregående skolen i Åmli har vi fått fra arkivet på Kuben i Arendal.
Skolen har tidligere vært Åmli Statsrealskole og Åmli hjelpepleierskole. Statsrealskolen virket fra rundt 1945 til 1974, mens hjelpepleierskolen, som var underlagt Helsedirektoratet, startet opp i 1975. Fra 1975 ble det også kjørt grunnkurs i landbruk underlagt Holt landbruksskole. Fra 1977 til 1981 var der også filialklasser under Tvedestrand gymnas. Åmli videregående skole ble etablert i 1981. Åmli videregående skole ble en del av Tvedestrand og Åmli videregående skole i 2011. Avdelingen ble lagt ned i 2020, og undervisningen flyttet til Tvedestrand.
Litteratur:
Bjorvatn, Øyvind: Den høyere skole i Tvedestrand 1880-1980. Tvedestrand Gymnas 1980.
Møller, Ove R.: Jubileum ved den høyere skole. Artikkel i Historielagets årbok 2005.
Den gang det het realskole og gymnas. Bildekavalkade i samme årbok.
Nyland, Johan: Holt landbruksskule 75 år. 1907-82. Holt 1982
Vevstad, Andreas: Grøn veg til kunnskap. 1907-2007. Holt 2007
Vevstad, Jens: Aust-Agder fylkes landbruksskule på Holt 1907-1932. Arendal 1932
Viktige årstall:
1880: Tvedestrand kommunale Middelskole kommer i gang på Østerkleiv
1886: Jentene blir fullverdige elever ved skolen
1907: Landbruksskolen kommer i gang på Holt
1923: Hovedbygningen på Holt står ferdig
1942: Første realskoleeksamen avholdes
1946: Første eksamen artium ved gymnaset. Engelsk- og reallinje
1960: Nytt internat på Holt
1972: Eget gymnasbygg på Lyngmyr
1978: Egen administrasjon for gymnaset, atskilt fra ungdomsskolen
1981: Åmli videregående skole starter opp
1983: Ny driftsbygning på Holt
1985: Utvidelse av gymnasbygget, trinn I: kontor / undervisningsdel
1991: Utvidelse av gymnasbygget, trinn II: bibliotek / mediarom
1991: Kommunal idrettshall ferdig
1995: Navnebytte fra Tvedestrand gymnas til Tvedestrand videregående skole
1999: Navnebytte fra Holt landbruksskole til Holt videregående skole.
2004: Sammenslåing av Holt og Tvedestrand. Felles navn: Tvedestrand videregående skole
2011: Sammenslåing med Åmli vgs. Felles navn: Tvedestrand og Åmli videregående skole
2019: Skolen endrer navn til Tvedestrand videregående skole
2020: Skolens avdelinger slås sammen og flyttes til nytt skolebygg ved Mjåvann.
Rektorer ved Den høyere skolen i Tvedestrand:
Georg K. Halvorsen 1880-1882
Harald Hovind: 1882-1921
Lars Waage: 1921-1923
Herman Hansen (konst.): 1923-1925
Horalf Dahlin: 1925-1937
Eigil Schmidt Christensen: 1937-1950 (1952)
Harald Halhjem: 1950-1952
Wilhelm Løvfold: 1952-1962
Harald Halhjem: 1962-1974
Tellef Limann (konst.): 1974
Kjell A. Haugmoen: 1975-1987
Karl Løhaugen: 1987-1997
Arne Tosseviken (konst.): 1997
Anne Ma Nyerrød: 1997-1999
Stian Aaby (konst.): 1999
Toril Askestad: 2000-2004
Rektorer ved Holt Landbruksskole / Holt videregående skole
Martin Kringlebotten: 1907-1936
Johan Haaland: 1936-1945
Toralf Skjerkholt (midl.): 1942-1945
Aamund Lofthus (midl.): 1945-1947
Johan Andreas Nyland: 1947-1968
Gunnar Fløystad (konst.): 1968-1970
Eivind Ellingbø (vikar): 1974-1975
Ole Nedrebø: 1970-1988
Anne Ma Nyerrød: 1988-1989
Reidar Malm: 1989-1990
Arve Semb Christophersen: 1990-1998
Mette K. Ulvestad (vikar): 1994-1996
Terje Sandkjær: 1998-2004
Rektorer ved Åmli videregående skole
Tore Kristoffer Dahler Kateraas: 1981-2007
Erling Jordtveit: 2008-2011
Rektorer ved sammenslått skole, Tvedestrand videregående skole
Toril Askestad: 2004-2007
Kjell Wedø: 2007-2010
Line Marie Poppe: (konst) 2010
Rektorer ved sammenslått skole, Tvedestrand og Åmli videregående skole
Erling Jordtveit: 2011-2012
Line Marie Poppe: 2013-2019
Rektorer ved sammenslått skole, Tvedestrand videregående skole
Line Marie Poppe: 2019-2020
Turid Tveit: 2020-